Fisketur i Nordmarka og Østmarka

Denne turen hadde jeg virkelig gledet meg til. Skal fiske mye i Hemsedal i sommer, men tidlig juni har jeg hatt store forventninger til. Med nyinnkjøpt trippelbox med 80's Hits dundret jeg avgårde torsdag ettermiddag til en langhelg i mitt lille paradis på jord. Og hvilken tur det skulle bli.

22 mil er nå engang 22 mil. Så nevnte trippelbox skulle sørge for underholdningen underveis. Dog fikk jeg en dårlig følelse da de første regndråpene dukket opp allerede ved Sandvika. Selvsagt havnet jeg bak en stinkende gammel buss....som garentert ikke kommer gjennom neste EU-kontroll. Når da i tilegg Rick Astley begynte å jamre "Never gonna give you up", ante det meg at denne turen kunne bli veldig lang.

En nær- døden-opplevelse senere...(måtte jo forbi bussen) fløy jeg lavt over toppen på Sollihøgda. Snakk om stemningsskifte. Sola brøyt fram i det jeg rundet toppen. Fjorden lå speilblank foran meg......og bassen fra Gyldne Tider's "När vi två blir en", dunket vidunderlig i hele kroppen. DA var jeg på vei til lykkeland.

Så med hjelp fra storheter som Modern Talking, Roxette og Marvin Gaye ankom jeg Hemsedal i trygg forvaring ett par timer senere. Fikk faktisk litt råner-følelse når jeg sklei gjennom stripa i sentrum med rytmene til Salt'n Pepa.....godt hørbart for de fleste som befant seg der.

(Eikredammen)

Mitt egentlige reisefølge, måtte desverre melde avbud pga sykdom. Da er det greit å kunne ringe Frode.
Etter å tenkt seg om i ca 27 sekunder, endte det med at han annkom Hemsedal rundt 10 minutter etter meg. Innkvarteringen var på Bru-Haug camping denne gangen. Velutstyrt hytte med alle fasiliteter, til en meget hyggelig pris. Og som dere ser av bilde.....4 meter fra elva.

Første kvelden ble det ei økt i Eikredammen, uten å kjenne føling av noe slag. Det gikk dog rykter om daglig fangst av kilosfisk, så entusiasmen vår ble ikke nevneverdig svekket etter en bomtur. Etter å ha kompensert vesketapet i solnedgangen på hytteterrassen, ruslet jeg ned i svingen rett nedenfor hytta. Skulle bare ta et par kast med spinner....bare for virkelig å avslutte kvelden på en verdig måte. Verdigheten lenge leve. På det andre kastet sa det PANG. Jeg kjente med en gang at her snakket vi ny rekord. Etter en uendelig ventetid, mens frode hentet håven, lå det en nydelig brun Hemsilørret på land. Ørretten fikk friheten tilbake. Vekta hadde vi ikke tid til å hente, men i ettertid antas det at fisken var ca 7-800 gram.....noen mener sågar opp mot kiloen. Døm selv.....

Dag to gav ca 100 gram fisk, så den skal jeg forbigå i stillhet. Bare nevne at den faktisk ble tatt på flue. Dette gir selvsagt blod på tann, så nå har jeg bestemt meg for å bli ordentlig fluefisker.....IGJEN.

Lørdag måtte Frode hjem til kone og barn igjen. Skal ikke kalle det en tabbe å reise hjem til familien sin, men jeg tror nok han skulle ønsket at han blei en liten stund til.

Litt småirritert over at jeg ikke fikk veid rekordfisken, valgte jeg igjen Eikredammen som dagens hovedmål. Ryktene om stor fiskespisende ørret, fikk meg til plukke frem sjøørretstanga. Lange kast med 12 g Sølvkroken Spesial syntes som en god strategi i duskregnet.

Jeg hadde ikke fisket lenge før det igjen sa pang i stanga. For andre gang denne helgen fikk jeg følelsen av at jeg var med på noe helt spesielt. Jeg har aldri før hatt på ørret som faktisk raser avgårde med sena så snalla skriker. En helt fantastisk følelse....og da VEIT du at det er noe stort i enden.

Da fisken noe seinere lå i håven, måtte jeg bare legge fra meg alt jeg hadde i hendene. Jeg veit jeg lagde noen lyder jeg ikke har laget før.....og det blei noen "high five" med andre fiskere som hadde kommet til. Følelsen jeg hadde da kan ikke beskrives. Og er man ikke over middels interrssert i fiske så høres det vel helt sprøtt ut......men jeg hadde altså en enorm følelse av å lykkes. Virkelig virkelig lykkes. Jeg veit at jeg underveis tenkte: "hvor skal jeg henge meg hvis jeg mister denne?" .....Men det gjorde jeg altså ikke. Og denne gangen var vekten med. 1580 gram er min nye rekord for ørret. 

(1580 gram)

Den rekorden kan nok komme til å stå en stund, men i juli er jeg tilbake. Og jeg veit at det går enda større fisk i Hemsil

En stor takk også til Peppes Pizza som hadde filial 50 meter fra hytta.

(Frode)

(Utsikt fra terassen)