Fisketur i Nordmarka og Østmarka

Endelig kom vinteren for alvor til Oslo's skoger. Har selvsagt vært mulig å bevege seg på isen tidligere også, men når du har bikket 40 og har tre barn....da er isfiske faktisk for risikosport å regne. Derfor beveger jeg meg sjelden ut på isen før noen på OFA forumet nevner tall som 25-30 cm.

Er ikke mange helgene jeg har iløpet av vinteren uten barn eller uten andre planer av ymse art. dette var dog en slik en. Etter at jeg proklamerte ett alkofritt 2012 har den sosiale kalenderen min fått noen flere hull en tidligere....og det passer meg helt perfekt. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å bruke en lørdag til å gå på skitur og pilke i strålende sol. Fikk selvsagt ikke med meg noen. Er jo ingen jeg kjenner som går ut hvis det er kaldere enn minus 10. Litt rart egentlig da så og si alle jeg kjenner er født og oppvokst i Norge. De har bodd her i 30-40 år, men har ikke eid en ullbukse side barnehagen. Men appen til Endomundo bruker de bare de skal i vaskeriet.....jaja.

Så med to lag ull nede, og tre lag oppe dro jeg avgårde i 17 minus. Rart å kjøre bil med AC på LOW i den temperaturen, men med slik bekledning er det ett must for ikke svette ihjel før turen har startet.

Skal ikke snakke så mye om selve fisket. Det har jeg gjort før. Er vel dog ikke noen bombe at det også denne gangen blei Rema 1000 som står for råvarene til kveldens middag....(pannekakerørepulver). En bitteliten abborpinne blei det riktignok....så jeg slapp å gå tomhendt hjem.

"Learning by doing" er det noe som heter. Og jeg vet  at det nå finnes en hund i Østmarkatrakten, som garantert aldri ever never again....kommer til å snuse på en balansepilk. Klarte selvsagt å sette fast kroken i nesa/snuten. Men bikkja var lugn og rolig...og i samråd med eiren ble ett bestemt og myndig rykk løsningen på problemt.

Jeg har alltid trodd at isfiske i norske skoger og vann er noe av det naturligste som finnes. Men makan til oppmerksomhet man får fra forbipaserende skal man lete lenge etter. Folk går faktisk omveier over isen bare for å snakke med "isfisker'n". Nå er jeg ganske sosialt annlagt så for meg er det bare hyggelig.Gir også en god selvfølelse å kunne "briljere" med kunnskap som de fleste tydeligvis mangler.  Litt mer slitsomt blei det nok for polakken bortenfor meg, som tydligvis ikke snakket stort annet enn eget morsmål. Han ristet bare på hodet hver gang noen stoppet å snakket til han.

Nå skal jeg gå å lage pannekaker....med MASSE sukker og appelsinmarmelade. Imorra er det spådd litt mildere vær, så jeg vurderer faktisk å gjenta opplegget fra idag. Kanskje vi sees til nok en fantastisk vinterdag i Oslomarka. I LOVE WINTER!!!!!

 

.

Hemsedal


Etter suksessen i juni, med ny rekord for ørret, hadde jeg mildt sagt enorme forventninger til denne uken. 7 dager.....dønn aleine i Hemsedal. Det kunne jo ikke gå galt. Og det gjorde det da heller ikke.





Denne sommeren kommer til å dreie seg mye om fisking.......og om Hemsedal. Om en uke er jeg tilbake, men da med barna. De skal få fiske til de blir drittlei....og det tar ca 3 dager. Deretter er det opp til meg å sysselsette dem etter beste evne. Jeg må vel legge litt bånd på meg, ellers er det vel siste året de gidder å bli med fader'n på tur.
For meg er det viktig at unga får oppleve ting de kanskje ikke ved første øyekast har så enormt lyst til, men som de senere kan se tilbake på som et godt minne......kanskje også være litt stolt av at de faktisk har gjort det. Dette hadde jeg selvsagt som mål da jeg bestemte meg for at Skogshorn skulle bestiges iløpet av sommer'n. Naturlig nok stod ikke jubelen i taket da opplegget blei presentert, men forhåpentligvis vil dette bli en av de tingene de vil se tilbake på med glede. Hvis vi kommer opp da...hehe.....er jaggu langt opp dit. Resultatet kommer på bloggen om et par uker.


(Skogshorn skal bestiges iløpet av sommer'n)


Jeg elsker å ha med unga på tur. Dog må en mann av og til være litt ego. Derfor var denne uken viktig for meg. Fisking 24/7....og ingen andre å ta hensyn til enn meg selv. For å gjøre en lang historie kort har jeg stort sett vært hjemme i 22-23 tida hver kveld. Av en eller annen grunn har våknet i 7 tida hver dag.....og da er det bare å få i seg frokost og komme seg ut. Så antall fisketimer er nok litt i overkant av hva ryggmuskelaturen har godt av.....men litt må man jo ofre.


(Båtfiske på Helsingvann)


Et av favorittstedene mine er Eikredammen. Der er campingstol og solkrem nesten like viktig som full markboks. Ett fantastisk sted å sitte å nyte sola mens man venter på at bjellene i nappvarsleren skal synge. Desverre var dammen tappet ned på et minimum mesteparten av tiden. Det resulterer i at eventuell fisk man måtte få på kroken må heises opp en 4-5 meter i løse lufta. Alternativet er å lede fisken inn mot land. Uansett ikke moro noen av delene, og du må regne med å miste en del fisk.

Derfor blei det fisket mye i vannene på Ulsåk. Et par dager leide jeg båt av Anne på Ulsåkstølen. Det skal jeg gjøre oftere, for fisken i Helsingvann er flott. Alle jeg fikk var mellom 400 og 500g. Noe som forteller meg at det bare må gå noen skikkelige rugger uti der. Så jeg er ikke ferdig med det vannet nei. Jaggu klarte jeg å lure en 400 grammer i Attjern også.....noe jeg aldri klarte ifjor.




Egentlig hadde jeg tenkt å prøve meg på fluesonen noen dager. Dette blei utsatt til en seinere annledning. Gadd rett og slett ikke å betale 900 kr for å stå to dager i kø med andre mannfolk i gummibukser.


(Kveldsøkt på Helsinvann)

Men uka blei akkurat som jeg hadde håpet på. Været var av det hyggelig slaget. Vind er det jo alltid i Hemsedal, men jeg ser på antall fregner at også sola har vært på min side.
For oss som er vandt til å fiske i Oslomarka er en kjølebag med 20 flotte steikefisk relativt uvanlig faktisk. Derfor må jeg si at fisket har vært fantantisk. Det eneste som manglet var den ene....som er litt større enn de andre. Regner med den kommer neste uke. Da er vi 3 stk i båten....god odds.

Nytt sommer'n folkens. Hvis noen kjeder seg kommende uke, står jeg på Snarøya med fluestang. Nå er det makrellen sin tur.... 

---

Hemsedal

Denne turen hadde jeg virkelig gledet meg til. Skal fiske mye i Hemsedal i sommer, men tidlig juni har jeg hatt store forventninger til. Med nyinnkjøpt trippelbox med 80's Hits dundret jeg avgårde torsdag ettermiddag til en langhelg i mitt lille paradis på jord. Og hvilken tur det skulle bli.

 

22 mil er nå engang 22 mil. Så nevnte trippelbox skulle sørge for underholdningen underveis. Dog fikk jeg en dårlig følelse da de første regndråpene dukket opp allerede ved Sandvika. Selvsagt havnet jeg bak en stinkende gammel buss....som garentert ikke kommer gjennom neste EU-kontroll. Når da i tilegg Rick Astley begynte å jamre "Never gonna give you up", ante det meg at denne turen kunne bli veldig lang.

En nær- døden-opplevelse senere...(måtte jo forbi bussen) fløy jeg lavt over toppen på Sollihøgda. Snakk om stemningsskifte. Sola brøyt fram i det jeg rundet toppen. Fjorden lå speilblank foran meg......og bassen fra Gyldne Tider's "När vi två blir en", dunket vidunderlig i hele kroppen. DA var jeg på vei til lykkeland.

 

Så med hjelp fra storheter som Modern Talking, Roxette og Marvin Gaye ankom jeg Hemsedal i trygg forvaring ett par timer senere. Fikk faktisk litt råner-følelse når jeg sklei gjennom stripa i sentrum med rytmene til Salt'n Pepa.....godt hørbart for de fleste som befant seg der.

 

(Eikredammen)

 

Mitt egentlige reisefølge, måtte desverre melde avbud pga sykdom. Da er det greit å kunne ringe Frode.
Etter å tenkt seg om i ca 27 sekunder, endte det med at han annkom Hemsedal rundt 10 minutter etter meg. Innkvarteringen var på Bru-Haug camping denne gangen. Velutstyrt hytte med alle fasiliteter, til en meget hyggelig pris. Og som dere ser av bilde.....4 meter fra elva.

 

Første kvelden ble det ei økt i Eikredammen, uten å kjenne føling av noe slag. Det gikk dog rykter om daglig fangst av kilosfisk, så entusiasmen vår ble ikke nevneverdig svekket etter en bomtur. Etter å ha kompensert vesketapet i solnedgangen på hytteterrassen, ruslet jeg ned i svingen rett nedenfor hytta. Skulle bare ta et par kast med spinner....bare for virkelig å avslutte kvelden på en verdig måte. Verdigheten lenge leve. På det andre kastet sa det PANG. Jeg kjente med en gang at her snakket vi ny rekord. Etter en uendelig ventetid, mens frode hentet håven, lå det en nydelig brun Hemsilørret på land. Ørretten fikk friheten tilbake. Vekta hadde vi ikke tid til å hente, men i ettertid antas det at fisken var ca 7-800 gram.....noen mener sågar opp mot kiloen. Døm selv.....

 

Dag to gav ca 100 gram fisk, så den skal jeg forbigå i stillhet. Bare nevne at den faktisk ble tatt på flue. Dette gir selvsagt blod på tann, så nå har jeg bestemt meg for å bli ordentlig fluefisker.....IGJEN.

 

Lørdag måtte Frode hjem til kone og barn igjen. Skal ikke kalle det en tabbe å reise hjem til familien sin, men jeg tror nok han skulle ønsket at han blei en liten stund til.

Litt småirritert over at jeg ikke fikk veid rekordfisken, valgte jeg igjen Eikredammen som dagens hovedmål. Ryktene om stor fiskespisende ørret, fikk meg til plukke frem sjøørretstanga. Lange kast med 12 g Sølvkroken Spesial syntes som en god strategi i duskregnet.

Jeg hadde ikke fisket lenge før det igjen sa pang i stanga. For andre gang denne helgen fikk jeg følelsen av at jeg var med på noe helt spesielt. Jeg har aldri før hatt på ørret som faktisk raser avgårde med sena så snalla skriker. En helt fantastisk følelse....og da VEIT du at det er noe stort i enden.

Da fisken noe seinere lå i håven, måtte jeg bare legge fra meg alt jeg hadde i hendene. Jeg veit jeg lagde noen lyder jeg ikke har laget før.....og det blei noen "high five" med andre fiskere som hadde kommet til. Følelsen jeg hadde da kan ikke beskrives. Og er man ikke over middels interrssert i fiske så høres det vel helt sprøtt ut......men jeg hadde altså en enorm følelse av å lykkes. Virkelig virkelig lykkes. Jeg veit at jeg underveis tenkte: "hvor skal jeg henge meg hvis jeg mister denne?" .....Men det gjorde jeg altså ikke. Og denne gangen var vekten med. 1580 gram er min nye rekord for ørret. 

(1580 gram)

Den rekorden kan nok komme til å stå en stund, men i juli er jeg tilbake. Og jeg veit at det går enda større fisk i Hemsil

 

En stor takk også til Peppes Pizza som hadde filial 50 meter fra hytta.

 

(Frode)

(Utsikt fra terassen)

Nordmarka, Østmarka og Lillomarka

 

Ja dette har vært en aktiv uke. 2 overnattingsturer og en dagstur har jeg rukket. Fordelt på både Nordmarka, Østmarka og Lillomarka. Her følger noen referater fra disse turene, samt et fantastisk boktips.

Nøklevann

 

Uken startet med klassetur for klassen til Tiril. Katisa ved Nøklevann var målet for turen. Nøklevann ligger en passe lang spasertur fra Rustadsaga i Østmarka. Fint mål for 10-11 åringer som skal bære eget utstyr. Masse fine teltplasser i dette området, men mye trafikk her i helgene. Korte avstander gjør at øltørste fjortiser kan bli et problem her på varme sommernetter.

Vi skulle dog overnatte fra onsdag til torsdag, så dette var ikke noe problem denne gangen. Grunnet "lykkelige omstendigheter" og stor fare for streik, var det et stort ønske fra lærer'n og få med seg noen foreldre på turen. Så vi pappaer som kunne sa selvsagt ja til det. Noen av oss måtte tidlig opp for å komme seg på jobb, men det finnes vel ikke bedre start på dagen enn å våkne ved et vann i skogen.

Turen var en suksess. For min del startet det med at jeg måtte plukke kroken ut av tunga på en marksugen måke. Med hjelp av Tiril løste vi den oppgaven med glans. Usikkert om måken er av samme oppfatning.

De foreldrene som ikke skulle overnatte, var innvitert på grilling på kvelden. Etter fisking, bading og pølsegrilling, trodde vi kanskje ungene skulle være utslitt når det nærmet seg stilletid kl 23......... Helt slik gikk det ikke, men sovnet gjorde de da til slutt.

Jeg skulle hjem tidlig neste morgen og på jobb. Og da hadde Tiril fått 40+ i feber iløpet av natten. Så hun blei med meg hjem.

Takker alle foreldre og lærer i 5a for en kjempefin tur

        

Steinbruvann

 

Etter å ha overlevert en stk glodvarm unge, og noen timer med hjemmekontor, var jeg fortsatt fiskefysen. Glemte vel å nevne det, men fisken i Nøklevann var ikke like glad i mark som måkene. Derfor dro jeg avgårde på en liten kveldstur til Steinbruvann i Lillomarka. Har skrevet mye om dette vannet tidligere og da gjerne med en god dose eder og galle over mangelen på bitevillig ørret. Denne turen blei intet unntak. En liten abbor og.....sannsynligvis tidenes minste gjedde, var det turen hadde å by på. Men gud for en følelse og sitte ved et vakkert vann i solnedgang.....og nyte Bob Marley på full guffe i headsettet.

 

 

Store Åklungen

 

Så var det jaggu fredag igjen gitt. Etter en natt på svanemadrass, var kroppen igjen klar for 4 mm skumplast og et klaustrofobisk hylster....kalt sovepose. Er faktisk så kaldt om natta ennå at hele kroppen må inn i posen, og denne må snurpes godt igjen. Sliter litt med komforten inni der må jeg si.
Det blei årets første tur til favorittvannet mitt i Nordmarka.....Store Åklungen. Har fått ny lavvo i 40 års gave fra Bestemor, så planen var å teste den. Men når Tiril fortsatt hadde 40,6 i feber, smuldret de planene opp. Dermed blei det meg og en-manns telt i stedet.Gikk litt overboard med luxusartikler og kulinariske godbiter, så da blei det en tung tur innover.

Dette vannet er også omtalt i tidligere innlegg. Kort fortalt ligger det ca 4,5 km fra parkeringsplassen på Sognsvann....i retning Ullevålseter. Et nydelig vann som også huser en god bestand av pen ørret. Disse så jeg desverre lite til på denne turen, men jeg veit de er der.

Nå har det seg nå en gang sånn at jeg er et meget sosialt vesen. Derfor holder det gjerne med en natt ute i mitt eget selvskap. Ikke at det er noe i veien med det selvskapet, men behovet for noen å prate med melder seg etter hvert. "Der slår du meg Monsen"

Selvom favorittvannet skuffet denne gangen, blir det garantert flere turer dit i år.

 

 

Boktips

 

Jeg skrøyt jo i vinter av at jeg hadde begynt å samle på markastuer. Altså besøke så mange av dem som mulig. Ser jo nå at tidsaspektet muligens må forlenges noe. Men nå har jeg funnet en bok som kort og godt heter: "Stuene i marka". Denne boken kommer til å gjøre både planlegging og motivasjon lettere. Boken omtaler parkering og ankomstmuligheter. Alt som finnes av historikk er også gjenngitt. Og her er det mye artig å lese. Stoff som gjør det morsommere å komme seg ut til disse stedene. Videre får vi åpningstider, menyer og stedenes egne spesialiteter. Dette er gjennomgående bakevarer av "hemmelig" oppskrift,men for oss bolleelskere er det helt OK.

Boka kan hentes på SmartClubb, og kostet ca 250 fjelldollar. Løp og kjøp!!!!!

 

Til helgen blir det pistolkurs for min del, men neste der igjen....da blir det langhelg i Hemsedal. Det gleder jeg meg sykt til. Forhåpentligvis kommer det da blogginnlegg om ny rekord på ørret. 570g holder nok ikke lenge.......i hope.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pinsen 2010

Pinsen er ofte starten på tursessongen for mange. Jeg tjuvstartet forrige helg og som den ansvarsfulle far jeg er, var det min plikt å få jentene ut i villmarken denne helgen. Og villmarken denne gangen blei Øyungen.




Med døtre som nærmer seg tennårene med stormskritt, og sesongkort på Tusenfryd.....er det ikke så lett å få alt til å klaffe. Denne helga skulle jeg også ha Kine fra fredag til søndag, så planen ble lagt for en liten tur fra søndag til mandag. Etter en superhyggelig helg med alle 3 prinsessene i hus, var jeg mildt sagt fysen på å komme meg ut av heimen.Valget blei som sagt Øyungen i Maridalen. Ett nydelig vann ca 2,5 km fra parkeringa på Skar. Har omtalt dette
stedet i flere tidligere innlegg, så skal ikke dra'n så langt nå. Det ER et fantastisk nydelig sted...og det ER et bra fiskevann, men du er aldri alene her. Kort avstand til parkering og plenty med fine campsteder, gjør att det kryr av familier her når værgudene er blide. Du får litt mer ro hvis du gidder å følge stien på vestsida noen hundre meter, men det blei greit nedstemt av majoriteten i gruppen.



En annen bakdel med steder som som blir så mye besøkt, er at alt som finnes av dødt trevirke etterhvert forsvinner. Regn derfor med at du må ett par hundre meter opp i skogen for å hente ved. Ingen får vel sjokk av å høre at det gadd jeg bare å gjøre en gang. Men etter å ha kjøpt 40-pack med Gilde grillpølser skulle jeg iallefall ha ett pølsebål......og slik blei det.



Fiskemessig blei det fiasko. Med sterk motsol på kvelden, blei utlån av solbriller premien for første fisk på land. Den vant Linn etter drøy time, men da var jo solen nesten borte.
På meg blei det 3 abbor etter å ha fisket hele kvelden og mesteparten av natta....ganske tragisk. Konklusjonen er at skal du fiske, nyte marka...og ha bål, så forsett
bortover vestsidan av vannet. Skal du ha kosetur med familien så er området rundt demningen helt topp. Jeg velger i ettertid å si at vi valgte det siste. Stor takk til Linn og Tiril for en hyggelig og morsom tur. Nesten blottet for søskenkrangler.



Førskommende helg blir det tur til Store Åklungen. Fjorårets absolutte favorittvann. Men må hjem lørdag, for jentene forlanger å se Melodi Grand Prix (er så deilig å kunne skylde på unga ...haha)
Så hvis noen er hypp på en tur til ett av markas beste fiskevann, gi beskjed iløpet av uka.......

PS: Husk fan-siden på Facebook. Join den å få mld når jeg legger ut nye innlegg.

 

 

 

 

Årets første tur

Mai er en ustabil måned værmessig.I skrivende stund er værmelderne relativt enige om at loddsalg på skolens arrangement 17mai, kan bli en våt og lite hyggelig affære. Men det er mitt kall for nasjonaldagen.

(Petter'n er litt rusten etter en langvinter)

 Uansett hva disse værgudene hadde planlagt denne helgen, så hadde de ikke kunne stoppet meg fra å få til årets første overnatting i Oslomarka. Måneder med savn skulle endelig tilfredstilles. Jeg skulle finne igjen den lykkefølelsen der man faktisk må kjenne etter om man har puls...den følelsen da absolutt alt annet i live virker uvesentlig og kroppen fylles med en varm stillhet. Først da kan man forstå hvorfor vi tilbringer så mye tid i skogen. Førstda forstår man hvorfor vi rømmer fra all den comfort og luxus vi bruker mesteparten av tida vår på å oppnå. Fredag morgen nådde jeg dette klimaks.....da fant jeg lykken.

 

Det eneste som skurret på denne turen, var kroppens evne til å tilpasse seg en madrass som er ca 29,5 cm tynnere enn den jeg vanligvis ligger på. Derfor hadde det seg at jeg var oppe kl 4 på morningen.Overraskende pigg ruslett jeg ned til vannet. Etter å ha lurt opp årets første ørret, satt jeg i camp for litt frokost. Der ble jeg liggende å stirre opp i luften. Stillheten var total. Til og med bassen fra russebilene i det fjerne hadde stilnet. Da kommer det......fuglesangen, froskene og ugla. Alt naturen kan komme med av inntrykk fyller plutselig alle sansene i kropp og sjel. DA føler man lykke......da veit vi hvorfor vi gjør det!!

(300 gram lykke)

 Grunnet nevnte madrass og stygge værprognoser,blei det med den ene natta på debutturen. Turen gikk til Aurevann i Lillomarka. Dette er vistnok et litt vanskelig vann...fiskemessig. Det vil si at det er ok med fisk, det finnes relativt stor fisk......men de er vanskelige å få. Så når både Petter?n og jeg drar hjem med hver vår ørret, må vi kalle det en suksess. Uansett er sessongen igang og jeg gleder med enormt til mange flere helger i marka. Og invitasjonen står der den.....til alle som vil være med på tur.....det er bare å si ifra.

 

Ha en fantastisk nasjonaldag!!

 

 

 

 

.

Utstyrstips


Årets første markarelaterte blogg blir kort. Sessongen sparkes igang til helga, med årets første overnattingstur. Men jeg tjuvstarter litt med tidenes mest gledelige og handikappvennlige utstyrstips.

Som noen sikkert husker har jeg i et tidligere innlegg omtalt hvor diskriminerende jeg føler at fargevalget på dupper har vært. (Les innlegget her)
Hadde det vært førerhund for fargeblinde, hadde jeg nemlig hatt en meget stor sådan. Innlegget viser en særdeles kreativ utstyrsgründer...som med importert
neglelakk fra Svinesund, lakker duppen sin knallgul. For de som ikke har sett innlegget kan jeg opplyse om at å se en rød dupp er nærmest umulig for oss fargeblinde.

Derfor var gleden enorm da jeg i dag steg inn på Gjesting for å shoppe meitemark. Andersduppen..eller mesterduppen som den også kalles, har vært rød siden jeg begynte å fiske. Men det som lyste mot fra hylle idag, rørte nesten en gammel mann til tårer. Jeg ble tørr i munnen....måtte forte meg nærmere for å forvisse meg om at jeg ikke tok feil. Og der hang den.....en nydelig
Andersdupp i den knalleste fargen av alle farger. Aldri mer skal mine øyne søke hvileløst over et markavann etter en dupp jeg faktisk ikke kan se. Når noen nå spør hvor duppen min ligger,
skal jeg stolt peke å si "der....erru blind eller"

Misstenker vel at noen utstyrsleverandører har vært å snoket i bloggen min....men det kan vel bli vanskelig å bevise..

Til helga starter altså markasessongen for fullt. Første overnattingstur går til Aurevann i Lillomarka. Med mindre værgudene skulle klikke fullstendig da. Men uansett - skauen er svær så det er bare
skrike hvis noen vil være med.

Pilketur til Øyungen


Pilking har alltid vært noe jeg har hatt lyst til å drive med. Hvorfor det ikke har skjedd før er det mange grunner til, men nå kan jeg med stolthet kalle meg isfisker. Dette er en fantastisk morsom hobby både for liten og stor, og særlig for oss som elsker å fiske om sommer'n. Med minimale utlegg til utstyr kan vi altså bedrive vår favorittsyssel også på vinteren


(Varme klær er viktig)


De tingene jeg føler jeg kan for lite om, prøver jeg alltid å lese meg opp på. Nå hadde jeg lest at skal man ha røye på isen må man være klar ved hullet ved soloppgang. Øyungen er et vann jeg liker godt om sommeren, og skal også være et godt isfiskevann. Derfor stod vi opp 6:30.....ordnet niste og kakao...og dundret avgårde. Selvsagt var dette altfor seint, men det skulle vise seg å ikke spille allverdens rolle idag.
Vi parkert på Skar i Maridalen litt over 8. Oppoverbakkene jeg sleit med i sommer var heldigvis blitt mye slakere etter at snøen kom. Så ca 2 km på ski gikk veldig greit uten å bli for svett på undissen. Det er nemlig ganske viktig når det er -12 grader. Dette er ikke kaldt når man går....men når du stopper opp og skal stå stille i noen timer, er tørt undertøy livsviktig. Dette var egentlig en "prøve-og-feiletur" for å se hva det er viktig å ha fokus på på slike turer. Idag var det i grenseland kaldt for barn på tur. Vi klarte å holde oss varme bortsett fra på tærne. Skisko er ikke det varmeste, selv med to par ullsokker. Og turstøvler i str 46 er heller ikke noe du bare stikker i sidelommen på sekken. Tiril hadde pakket med seg støvler, men når disse skulle tas frem var de selvsagt iskalde. Dette var nok årsaken til at vi pakket og dro hjem etter ca 2 timer. Det ble ikke noe napp idag, men vi var enige om at turen hadde vært fin. Og med litt justering på fottøyet så blir dette bra.


(Nordover på Øyungen)


Utstyret.......(fiskeutstyret altså)

For å fortsette der tråden over slapp, så starter jeg med noe av det smarteste jeg har kjøpt for penger. For kr 29 på XXL fikk jeg kjøpt håndvarmere. En pakke med  to stk små poser som kan puttes i votter, sko eller hvor det måtte være behov. Har alltid vært litt skeptisk til disse, men det er det slutt på nå. Riv av plasten...vent 5-10 minutter..og vipps så
har du en varmekilde på ca 40 grader. De skulle virke i ca 10 timer.......resultatet var 12. En helt uunværlig greie som kommer til å være med på alle mine turer.

Isfiske er altså en billig hobby. Det eneste som egentlig koster noe særlig er isbor. Dette kan man selvsagt låne, men jeg valgte liksågodt å kjøpe meg ett da dette er noe jeg kommer til å bruke mye i fremtida. Prisene ligger stort sett fra 400-1500. Det er her, som med alt annet, kvalitet du betaler for. Tykkelsen på borret og kvaliteten på stålet i skjæret, er det som bestemmer her. Jeg la meg midt på og valgte et Rappalabor til 800 kr. Dette er det hel krone på som lett kan byttes ut når det blir slitt

Resten av utstyret er veldig enkelt. Selvsagt blir man også her mer avansert etterhvert, men for nybegynner er det nok med pilkestikke og noe blingbling til å henge i enden. Dette får man i pakker fra 100-200kr....litt avhengig av hva man skal fiske etter. Her er en god artikkel som gir det meste man trenger av info.

I tilegg til dette er det kjekt å ha en isøse til å renske hullet med. Og glem ikke agn. Maggot får du kjøpt de fleste steder som selger utstyr. Husk bare på at disse må du ha på innelomma...ellers fryser de.

Sikkerhet

En av grunnene til at jeg har holdt meg borte fra isen, er nettopp sikkerheten. Hvordan vite og isen er sikker osv. Her er det sund fornuft, erfaring og hjemmesidene til skiforeningen som er nøkkelen. Det er uansett to ting som er viktig å ha med seg. Det ene er ispigger. Disse henger man rundt halsen så de er lett å få tak i hvis uhellet er ute. De skal selvsagt bruker til å få tak i isen så man selv kan dra seg opp av hullet.
Den andre tingen det er lurt å ha med er en kasteline. Navnet er vel ganske selvforklarende.....men den kan redde liv.

Jeg kommer til å hinte på facebook når jeg planlegger turer. Gjorde det denne gangen også, men det ble bare bare meg og Tiril. Håper på bedre oppmøte neste gang....som faktisk kan bli allerede til helgen igjen. Hvis det blir litt mildere.

Mariholtet

Hvis noen sitter hjemme med noen romantiske bilder i hodet om vinter og snøkledde graner, så vil jeg bare si en ting:   KOM DERE UT I SKOGEN.....NÅÅÅ!!!! Det blir nemlig ikke vakrere i marka enn det er nå. Skiføret er perfekt. Temperaturen er perfekt. Alt er dekket med nydelig hvit snø.....det blir ikke bedre!!!





Vi skriver årets første dag. Kulda og finværet ser ut til å vedvare, og det er noe jeg skal passe på dra nytte av. Det var nære på at denne dagen skulle ende som så mange andre 1dager. Seint i seng...seint opp...og gjerne med en kropp som skriker etter nyttårshoppren og et par filmer på en myk og god sofa.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt meg ut før lørdag, men merket fort på jentene at sofaplanen egentlig ikke var noe alternativ. Så da kastet vi skiene i bilen og dro avgårdet. Målet i dag blei Mariholtet i Østmarka. Mariholtet er et knutepunkt med masse løyper og ruter i alle retninger både sommer og vinter. Vi valgte Skiforeningsløype nr 422. Lysløypa fra Ellingsrud til Mariholtet. Enkel adkomst med bil og godt med parkering. Turen er 4,5 km hver vei i et terreng som egner seg ypperlig for turgåere
uten de store skiferdighetene. Relativt flatt og uten store utfordringer.
På Mariholtet ligger en stor markastue med servering. Litt mer info finner dere her. Det er utrolig deilig å kunne å gå inn på disse stuene og ta seg en kopp kakao eller en matbit. De fleste tillater dog ikke at du nyter medbrakt mat og drikke, men det er somregel godt tilrettelagt for å kunne sitte ute. Prisene inne får man tenke hva man vil om. 3 kopper kakao, 3 kvikklunsj og to små brus.......180 spenn......og da droppa vi krem på kakaon. Men men....de skal jo drives disse stedene også da.

Turen i dag ble igjen en herlig opplevelse. Linn og Tiril var med, så jeg slapp å gå alene. Og ikke trenger jeg å bekymre meg over at tempo skal bli for rolig heller....tvert imot. Når vi endelig fikk lagt festesmøringen riktig på, så gikk det som en drøm. Og da kommer vel dagens visdomsord: Kjøp riktig utstyr til unga. Tiril gikk på ski idag som nok er beregnet på voksne mennesker. Og da mener jeg vekt. Festesonen må nemlig forlenges hvis skiene er for stive. Så etter tre forsøk, endte vi opp med festesmøring på nesten hele skilengden til Tiril. Men igjen.....det er viktigere med feste i bakkene enn med superglid nedover.

Så er det dette med barns evne til å lære seg..og å huske ord og utrykk, ved å assosiere de til andre ting. Helt hvordan dette har oppstått vet jeg ikke, men jeg må inrømme at jeg knakk sammen i latter da jeg hørte følgende bak meg i løypa:  "Her er det så bratt at vi må gå fiskepinner" .....HAHAHA!!!

I morra skal jeg krysse av stue nr 3 hvis alt klaffer. Trolig blir det Vangen. Kanskje vi sees........





         

          

---

Sognsvann - Ullevålseter

Som jeg skrøyt på meg i et tidligere innlegg, skulle denne vinteren brukes til å samle på markastuer. Altså besøke så mange som mulig av Oslomarkas betjente stuer/hytter.......på ski. Nå ble nok det skrevet en varm og lun augustkveld, og kanskje var nok ordet "samle" å ta litt i.....men idag kan jeg iallefall krysse av Ullevålseter som den første på lista.

 

(Ullevålseter)

 

Siden jeg har 1 skitur på cv'n siden leirskolen i 8 klasse, knyttet det seg faktisk litt spenning til hvordan kroppen ville takle denne spesielle øvelsen.....langrenn!!! I skrivende stund føler jeg vel at det har gått bra. Ingen brudd og ingen utpreget verkende muskler eller ledd. Men svaret kan vel ikke gis før om noen dager tenker jeg. Det jeg dog har lært...er at de som bedriver denne idrette aktivt sannsynligvis må være de best trente kroppene i verden. RESPECT!!!

(Store Åklungen)

 

Etter en liten regognoseringstur i går.....hvor jeg kom ca halvveis, var det med stor beslutsomhet jeg idag parkerte på Sognsvann. Strålende sol og minus 13 grader. Målet var altså Skiforeningens løypenr 118. Lysløypa fra Sognsvann til Ullevålseter. 5,5 km hver vei.....

Ifølge Skiforeningen har denne løypen noen slake motbakker....ellers er den ganske flat. Og det stemmer sikkert det. Men er man dårlig trent ville jeg heller lest den tekten slik: "Fra Sognsvann er det nesten bare oppover.....og hjem igjen...DA er det noen slake motbakker og resten ganske flatt". Det var iallefall sånn det føltes. Uansett var det en fantastisk tur. Masse hvit snø og strålende sol i hele marka. 1,1 mil er også en helt grei distanse for de som ikke gjør dette daglig.....og det var masse unger i alle aldre som var ute å gikk. Det er mulig minus 13 er litt i overkant kald, men hva skal man gjøre.......

 

Skismøring har vi jo forstått er en vitenskap. For oss turgåere er det selvsagt ikke det, men like fullt kan feil smøring under skiene ødelegge turen. Heldigvis har jeg angst for lange bratte utforkjøringer på 5 cm brede planker. Derfor smører jeg først og fremst for å få feste i motbakkene, og med litt ektra feste bremser det også nok i utforbakkene. Bakdelen med dette er selvsagt at jeg må bruke litt mer krefter på flatene.....men det kan jeg leve med. Heller det enn å sitte klistra i en granlegg fordi ei bikkje finner ut at den skal hilse på deg i 50 km i timen. Det er forøvrig ett kapittel for seg. Hvorfor i helvette velge den mest trafikerte løypa i marka for å trene dyret?? Og kan hunder som trener drite i løypa uten at eieren trenger å plukke opp??....What ever!!!!!

 

På generelt grunnlag så bryr jeg meg ikke så mye om hva andre driver med på fritida. Men jeg må jo innrømme at det våknet en liten misjonær i meg da jeg startet med denne bloggen. Hvis jeg på noen måte kan bidra til at folk får lyst til å dra på tur, så er jo det supert. Så da følger et par tips som forhåpentligvis kan gjøre det lettere for folk å bestemme seg.....

Første tips er så enkelt som å besøke Skiforeningens hjemmsider. Den oppdateres hver dag med snødybder, preparering og værmelding. Her kan du søke opp og lese om alle de forskjellige løypene i marka. Løypeprofiler, distanse, servering.....og mye annet. Så besøk Skiforeningen...

 

Tips to har jeg nevnt tidligere, men er nok mer aktuellt nå. Det er boken "Markas 150 beste skiturer". Flott bok for planlegging av turen.

Inneholder mye av det samme som du finner på hjemmesidene til Skiforeningen, men i tilegg får du med litt historie, adkomstmuligheter og div. Løp og kjøp!!!!

 

Da passer jeg på å ønske alle et riktig godt nytt år. Og til de som vil være med på tur så er det bare å ta kontakt.......